At backer er med i angrepsfasen er ikke noe nytt: det er noe som har preget toppfotballen i mange tiår. Men skoleringen av backer ble etterhvert en utfordring, rollen var krevende og enten/eller: enten god i angrep og dårlig forsvarer, eller bidro lite i angrep, men umulig å passere: allroundere holdt ikke lenger. Sommeren 2010 utropte Nils Arne Eggen sine backer til de beste i Europa, de hadde scoret borte mot Lillestrøm. Dorsin og Lustig var neppe Europas beste men poenget var at de passet i Eggens bilde av backer i fotball: de var backer som ville bidra med mål og til å lage mål!
Etter salget av Vegard Heggem til Liverpool sommeren 1998 hadde ikke bare RBK tjent mye penger: omskolering til back ble en taktisk trend: erstatter Christer Basma ble omskolert til back fra stopper, Heggem selv var egentlig ving før han ble back: “jeg har fått signaler om at Liverpool vil satse på meg som back” sa spilleren da alt var klart. Det ble en rolle som man spesialiserte seg sent i, enten fra kant/ving eller midtbanespiller, Heggem hadde spilt ving for Orkdal på nivå 3, og hadde scoret mot Milan, som høyreving i Champions League: Norge, med RBK som dominerende lag og RBK igjen inspirert av nederlandsk fotball begynte å se etter backer med tre egenskaper: fart - målfarlig - offensiv. Forsvarsspill kunne læres: de tre andre egenskapene var vanskeligere å lære.
Med kun en kamp som høyreback hadde Trond Sollied, vikarierende RBK-trener i 1998, identifisert Basma som en mulig erstatter for høyreback Vegard Heggem. Han ble hentet i tide for å spille kvalifiseringskampene mot Club Brugge. Og kom inn som en trussel på offensiv dødball: han var en god hodespiller.
Hans fart gjorde at han ikke ble fraløpt. Han var en pasningssikker spiller som var godt skolert og ikke prøvde på for vanskelige ting. Han var lite skadet og hadde så og alltid vært spilleklar for sine foregående klubber. I en lang RBK-karriere viste han stor fleksibilitet: han hadde vært med å tatt seriegull i 98, 99, 00 som høyreback. I 2001 og 2002 ble Hoftun/Basma ofte foretrukket som stopperpar, foran Tor Trondsen, Bent Inge Johnsen og Azar Karadas. Sistnevnte endte opp som kantspiller i Eggens siste taktiske krumspring med tre spisser på topp.
I 2003 brukte Hareide Hoftun - Riseth som stopperpar og Basma høyreback: RBK vant serien 3 runder før slutt. I 2004 spilte Basma igjen høyreback inntil en hælskade tvang ham ut av laget i bortemøtet med Panathinaikos i Champions League; Robbie Russell avsluttet sesongen på høyrebacken.
I 2006 slo RBK tilbake etter en dårlig sesong året før. De startet året med å bli slått ut av UEFA-cupen av Zenith fra St.Petersburg, og i semifinalen i NM tapte de 5-2 men i serien ble det gull.
Knut Tørum hadde startet å bruke Basma, Kvarme og Koppinen som stoppere, i seriefinalen borte mot Brann ble Basma og Koppinen valgt: RBK avgjorde 3 serierunder før slutt med en 3-1 seier. Petter Werni spilte nesten 200 kamper for Lillestrøm; han spilte midtstopper, høyreback og en sesong som venstreback: I 2001 pushet LSK RBK hele veien om seriegullet med Werni som høyreback. Men så kom spesialistene tilbake.
John Arne Riise spilte 110 landskamper for Norge, nesten alle på back-posisjon. Han debuterte i januar 2000 mot Island, en måned etter scoret han sitt første landslagsmål i en 2-0 seier over Tyrkia i Izmir. Han var i EM-troppen til Norge i 2000 men fikk ikke spille. Han endte opp med 16 landslagsmål på sine landskamper, han avsluttet med sin siste kvalifiseringskamp hjemme mot Albania i et 0-1 tap som ga Norge nesten null sjanser til å gå til VM i Brasil. I en lang klubbkarriere scoret han 57 mål, som back og endel venstre midtbane: han var en offensiv spiller med en fryktet skuddfot, med en tilsynelatende utømmelig energi: hans evne til å ta løp eller føre fremover synes uendelig: han jaktet mål.
I 2004 vant Start 1.divisjon suverent, og året etter var de en offside-avgjørelse i siste serierunde unna å ta gull i Tippeligaen. På venstreback spilte Marius Johnsen, han bidro med 8 mål og ble toppscorer for laget. Året etter bidro han med 4 mål før han dro til Køln på et utlån. Der ble det 12 kamper og 0 mål, og han skrev 5 års avtale med Lillestrøm, der han scoret 2 mål på sine opptredener: det var en regresjon mot normalen. I 2005 hadde han ikke scoret rene “backmål”, han hadde kommet seg inn i feltet og vist nese for 2.baller, returer og komme seg først på innlegg: ikke akkurat kvaliteter man forbinder med sidebacker, ihvertfall ikke i angrep. Kanonsesongen i 2005 hadde gjort inntrykk, men det ble få landskamper i Riises skygge.
Rosenborgs seriemestere i 2010 hadde to svenske backer, høyreback Mikael Lustig og venstrebacken Mickael Dorsin. Vikartrener Eggen, som tok over etter at Erik Hamren fikk jobben som svensk landslagstrener, utropte de to til Europas beste backer etter en 2-1 seier borte mot Lillestrøm: Lustig hadde gitt RBK ledelsen, Dorsin scoret seiersmålet på overtid. Lustig hadde kommet fra GIF Sundsvall etter at Fredrik Stoor gikk til Fulham. Erik Hamren så frem til å få inn backen: "Det er de offensive sidene som er best utviklet, han kommer hurtig i angrep og slår presise innlegg”. Dorsin hadde RBK fått hjem igjen etter at han hadde prøvd seg i rumenske Cluj. Hans første opphold i RBK kom etter at han hadde blitt tatt ut på UEFAs all-star team fra U21 EM i 2004: “A composed left-back unafraid to get forward and join the attack” var dommen fra den tekniske gruppa i UEFA.
Cristian Gamboa var en annen offensiv back i RBK, men fikk bare 30 kamper på grunn av mye skader, han ble solgt til West Bromwich Albion: “Han er en offensiv backtype med god løpskraft, fart og god med ball” analyserte sportssjef Erik Hoftun ved overgangen til RBK. I hans skadefravær ble indreløper Jonas Svensson testet som høyreback: “jeg liker det ikke men gjør det fordi RBK trenger det” uttalte han i april 2014: han endte opp med overganger til AZ Alkmaar, Besiktas og 24 landskamper som høyreback. Martin Linnes gjorde stor suksess i Molde, så i Galatasaray etter å ha startet sin Kongsvinger - karriere som indreløper.
Omar Elabdellaoui etablerte seg i 2013 på Eintracht Braunschweig: de hadde rykket opp fra 2.Bundesliga med den unge backen på lån fra Manchester Citys akademi: han kunne spille både venstre- og høyreback, og nå skrev den tyske klubben en permanent overgang med spilleren, han ble benyttet som høyreving og høyreback sammen med Benjamin Kessel i en sesong der de ble nr.18 og sist i Bundesligaen. Deretter gikk han til Olympiakos, og fikk 109 kamper som høyreback.
Før starten av Bundesliga - sesongen hadde Braunschweig vært enig med en annen norsk spiller, Lars-Christopher Vilsvik, om en overgang. Strømsgodset-spilleren ombestemte seg da han skjønte at tyskerne planla å bruke ham som kant/back, sammen Elabdellaoui: han skjønte at det ville bli spill med ryggen mot veggen i Tyskland.
Han ble kåret til Årets forsvarsspiller i Tippeligaen, han bidro med en rekke mål, assister og innlegg som førte til mål: Spilt gjennom av Øyvind Storflor som høyreving, og Stefan Johansen, en venstrebeint sentral midtbane som ofte traff høyrebacken på vei gjennom med sin presise fot. I VM-kvalifiseringskampene mot Slovenia og Island tok landslagstrener Høgmo ut alle tre og Ola Kamara, også fra Godset, i troppen til kampene. Trener Ronny Deila var full av godord om backen sin: "Hadde jeg vært landslagstrener så hadde han vært bankers på laget” uttalte treneren etter en god sesongstart og en god vinter for backen. Vilsvik hadde kommet fra Vest-Berlin, der han hadde spilt for Tennis Borussia sammen med Jerome Boateng i barneårene, før han gikk til Lichtfelder på 4.nivå og spilte ving fra han var 17 år. Etter en prøveperiode i Godset, fikk han 3 års kontrakt fra 2010.
Julian Ryerson debuterte for Norge i 2020, som back. På U-landslaget ble han beskrevet av en av sine trenere: “han er et som et svart skjørt: han kan brukes til alt”. I Viking ble han høyreback, før turen gikk til Union Berlin og Dortmund. Mot Hoffenheim i oktober 2023 gikk han fra egen halvdel og scoret for Dortmund, som venstreback. I semfinalene i Champions League 23/24 ble han brukt på høyreback for å holde styr på Mbappe.
Marcus Holmgren Pedersen kom fra Hammerfest til Tromsø, fra Tromsø til Molde, fra Molde til Feyenoord og tre år etter debuten i toppfotballen spilte han for Norges A-landslag på høyreback: en hurtig spiller som hadde deltatt på NFFs talentleire som angriper. Begge disse var eksempler på spillere skolert i klubbenes akademier: de kom fra en breddeklubb til en toppklubb på u-lagsnivå og tok steget opp til a-laget før de ble solgt videre.
Joakim Soltvedt hadde gått fra Branns akademi til Åsane. Sommeren 2023 ble han kjøpt tilbake, da spilte han for Sarpsborg 08. Klubbens svenske trener hadde utviklet det offensive backspillet: Soltvedt som hadde hatt en ok karriere som kantspiller for Åsane, Sogndal og Sarpsborg, ble nå omskolert til venstre back. Kaptein Joachim Thomassen var langtidsskadd og Soltvedt ble trukket ned. Soltvedt, og hans back-kollega på høyre Eirik Wichne var med helt frem i avslutningsfasen. Soltvedt scoret 4 for S08 før overgangen til Brann.
Det beste eksempelet på Billborns ønskede backspill kom 16.mai på Åråsen borte mot LSK: på 0-2 målet scoret Soltvedt, igjennom alene med keeper. Den andre S08-spilleren i boksen: høyreback Eirik Wichne. Fra samme posisjon, men på høyresiden scoret Wichne i 3-0 seieren over RBK på Lerkendal i 5 uker senere: det var uvanlig posisjonering av backene, ikke minst for motstandere som skulle hanskes med det.
RBK tok bronse året før, og der spilte trener Rekdal med vingbacker og 3 bak. Alltid med innleggsfasen i bronse sesongen var venstre vingback Edvard Tagseth og høyre vingback Erlend Dahl Reitan: som en hybrid av vinger, backer og indreløpere var de like selvfølgelig som spissparet inne i boksen i avslutningsfasen: Tagseth var involvert i 5 mål, Dahl Reitan i 6 med en total xG på 4 på de to.
I et kanskje enda mer komplekst lag ble Kristoffer Haugen en offensiv vingback for Erling Moes Molde: han presset back - back mot motstanderne og var ofte i avslutningsposisjoner i gull-sesongen 2022: han fikk bare 19 kamper på grunn av skader men endte med 3 mål og 5 målgivende pasninger. Som 16 åring vant han NM-gull i G16 NM med Viking, som venstreving. Fredrik Bjørkan slo igjennom som venstreback for Bodø/Glimt med hurtighet, evne til å passere motstander og være en trussel i boksen: Han var fast inventar til han meldte overgang til Hertha Berlin fra 1.1.22. I 2016 hadde han debutert for a-laget, Bodø lå under hjemme mot Molde og venstreback Emil Jonassen ble byttet ut for 17-åringen.
Da Bodø/Glimt tok en sjokkartet 3-1 seier på Celtic Park var Bjørkan borte, men erstatter Wembangomo gjorde et solid inntrykk. En kommentar fra Celtic-fansen var betegnende: Bjørkans erstatter Brice Wembangomo hadde en særdeles vellykket kamp: “I didn`t know they had Pele on the left back”: Wembangomo brøt gjennom Celtic manager Postecoglus press-plan gang på gang, en i rekken av en norsk tradisjon: backer som vil bidra til mål.