Pauseprat: Pep Guardiola - spilleren
Hjerne versus muskler
The game consumes him. Peps far Valenti beskriver en sønn som er snill, hyggelig og ordentlig men som endrer seg når han får på seg drakten. Faren beskriver videre hvordan motstandere forlot Sanpedor med braktap når Pep spilte for hjemmelaget. Og ba om å få beskjed neste gang om han skulle spille: da kom de ikke på kamp. Og hvor stille det var i baksetet når de kjørte han hjem fra La Masia i helgene etter et tap med U14-laget: absolutt stillhet på hele kjøreturen. The games consumes him.
Veien frem til a-lags karrieren skjøt fart da han og Barcelonas B-lag rykket opp til Segunda division. Med kritiske røster i bakgrunnen fikk Johann Cruyff, a-lags treneren sett unggutten styre midtbanen på B-laget: “dere ser hva han ikke har. Jeg ser hva han har” smalt det fra nederlenderen da han ble flyttet opp til a-laget, og kom for alvor inn på laget i 1991/92-sesongen da Barca spilte 1-1 borte mot Real Madrid.
Cruyff fant fort ut at unggutten passet godt til Ronald Koeman. Spilleren som hadde en viktig rolle i oppbyggingen av spillet fra forsvar til angrep. Fra sin midtstopper - posisjon skulle han gå frem i midtbanen når Guardiola hadde styrt pasningsspillet sånn at det var klart for han. Og passet på bak han når hadde gått frem: “Pep was the brain of our team” fortalte Cruyff om laget som vant La Liga 4 sesonger på rad.
Rumenske Popescu ble den som skulle erstatte Koeman, men etter to sesonger var han ute. Og Luis van Gaal fortsatte den nederlandske tradisjonen med spillende midtstopper i Frank de Boer. Men brukte to sentrale spillere på midtbanen, Guardiola og den mer kreative Celades. Før Barce sank ned til, for den klubben, katastrofalt lave 4.plass i Guardiolas siste sesong for klubben. Skviset ut av Emmanuell Petit som sto for litt mer muskler i rollen.
Guardiola dro så til Brescia, ble tatt i doping og brukte tiden på forsvare seg mot den anklagen. Der flere andre spillere som brukte samme personlige trener som han også ble tatt i doping denne tiden. Der ble 11 kamper før han søkte mot Roma der han ville lære forsvarsspill av trener Fabio Capello. Som brukte Guardiola i 4 kamper.
Han dro tilbake til Brescia igjen for å spille med Roberto Baggio, og bidro til en fin fin 10.plass i Serie A i sin siste sesong der, før han spilte flere sesonger i Qatar. I sine siste spark på ballen valgte han å dra til narkotika-kartell hovedstaden i Mexico, Sinaloa. Der han ville spille under Juanma Lillo for å lære mer om taktikk. Da Lillo trente Real Oviedo hadde Guardiola oppsøkt motstanderens trener og roset hans lag, til tross for Barcas solide 4-0 seier. Og spurt treneren om de ikke skulle være kompiser, som de ble.
For Spania ble en av hans siste kamper møtet med Norge i EM 2000. Der spanjolene tapte mot nordmennene, men kom seg såvidt videre på overtid i gruppespillet. Men det ble tap mot de kommende mestrene fra Frankrike, et defensivt Spania lag uten sin store playmaker Juan Carlos Valeron, men med to defensive midtbanespillere. Guardiola som hadde spesialisert seg som ensom dyp midtbanespiller klarte ikke omstillingen til “2 sittende” spillet som ble mer og mer vanlig.
Han forlot spillet som spiller, men spillet forlot aldri ham.
Han dro til Qatar og Mexico ikke for pengene, men for tankene. Han søkte ikke applaus, men innsikt. Alltid én idé til, én pasning til, én mulighet for å forstå spillet bedre. Fordi spillet ikke bare var jobben hans. Det var språket hans. Det var speilet.
I et intervju mange år senere, som trener, sa han:
“Når vi taper, dreper det meg. Når vi vinner, er det bare lettelse. Gleden varer aldri lenge.”
“I need the blood” var visstnok svaret da han ble spurt om hvorfor han tok på seg å lede Barcelonas B-lag da han kunne valgt langt mer attraktive jobber som sportssjef og lignende.
The game consumes him.