Rosenborg selger for rekordsummer
Uten å være et topplag
I en fotballverden der sportslig suksess ofte sees som en forutsetning for økonomisk gevinst, og har vært det for Rosenborgs tidligere spillersalg fremstår klubbens nylige spillertransaksjoner som et paradoks. Den har de siste årene vært milevis unna gullkampen i Eliteserien, men ser ut som de berger økonomien med spillersalg. Hvordan er dette mulig, og hva forteller det om norsk fotball – og Rosenborgs strategi?
Rekordsalg på løpende bånd
Bare de siste 18 månedene har Rosenborg solgt spillere som Casper Tengstedt (til Benfica), Carlo Holse, Marius Broholm og Sverre Nypan for betydelige summer. Tengstedt-salget alene var i 2023 det største i klubbens historie, mens tenåringen Nypan, ifølge rapporter, også kan bli en av de dyreste eksportene fra norsk fotball noensinne – til tross for at han knapt har fylt 18 år.
Dette skjer samtidig som klubben ligger bak Bodø/Glimt, Brann og Viking i sportslig utvikling. Rosenborg har ikke vunnet serien siden 2018 og har slitt med kontinuitet både på trenersiden og i spillerstallen. Likevel tiltrekker klubbens unge profiler seg massiv interesse fra utlandet.
Hva forklarer dette?
Det finnes flere årsaker til at RBK får høye summer uten sportslig suksess:
1.
Merkevare og eksponeringskraft
Rosenborg har fortsatt en sterk merkevare internasjonalt, takket være Champions League-historien og et rykte som utviklingsklubb for unge skandinaviske spillere. Utenlandske klubber vet at spillere fra RBK ofte har vært godt skolert og har blitt eksponert for høyt press og forventninger.
2.
Tidligrute på talentutvikling
Selv om sportslig kontinuitet har vært fraværende, har klubben truffet godt på enkelte investeringer i unge spillere – spesielt gjennom tett samarbeid med akademiet og lokale utviklingsmiljøer, eller fra danske utviklingsmiljøer.
3.
Markedstrender i Europa
Det europeiske markedet er stadig mer interessert i «upolerte» talenter fra mindre ligaer. Spillere som kan kjøpes og selges videre for det dobbelte etter 1–2 år, passer perfekt inn i businessmodellen til klubber i Nederland, Frankrike, Portugal og Tyskland. Her fremstår Rosenborg som en attraktiv butikk.
4.
Agentnettverk og relasjoner
Det har vært tydelig at Rosenborgs sportslige ledelse, til tross for kritikk i media, har hatt gode kontakter ut mot europeiske klubber. Salgene bærer preg av at RBK har bygget en form for tillit i markedet – også i perioder der man sportslig famler.
En dobbel virkelighet?
Klubben selger profiler og håp. Samtidig virker strategien ganske overbevisende, erstatterne som det ryktes skal komme inn er erfarne, garvede proffer som er trøndere. En vinner neppe ligaen i Norge med Broholmer og Nypaner, men de legger igjen penger. Til drift, til utvikling og til billigere men mer resultatfremmende spillere.
I en tid der norsk fotball leter etter balansen mellom utvikling og resultater, fremstår Rosenborg som et interessant case. De har alltid sluppet til talenter i lavkonjunkturer og brukt for mye når det går bra.
Nå spørs det om noen kan score mål for laget, og om treneren tør å la dem angripe. Da kan det bli flere spillersalg, men som ett topplag.
(Følg Boks te Boks for flere analyser av norsk og nordisk fotball.)